To nye uker med trening, trening og trening. Er seriøst helt sjukt mye. Treningene varer opptil 4 timer siden det er så mye som skal gjennomgås. Det er også sinnsykt varmt. Det har vært 25 til 30 celcius hver dag siden jeg kom, bortsett fra tre av dem. Å trene i sånn varme er ikke digg. Men jeg har heldigvis også en del fritid ettersom skolen ikke starter før 2 september. Når jeg kommer hjem sitter jeg enten foran tv'en, ellers så er jeg ute i hagen og kaster litt fotball, sparker litt fotball, kaster baseball eller spiller basket. Men når foreldrene kommer hjem er det ut og spise middag og kanskje en tur på Walmart ellerno. Walmart er fete greier og jeg digger å være der. Hadde aldri trodd jeg skulle si det om en butikk før men. Ved siden av Walmart har jeg også fått en annen yndlingsbutikk. MC Sports. Umulig å gå inn uten å kjøpe noe. Am.fotball utstyr selges ikke i Norge, så jeg må bestiulle det fra Danmark eller fra statene. Men her har de det overalt. Alt mulig gear og underarmour og alt. Orker ikke å tenke over hvor mye penger jeg har brukt der allerede. Siden mye av am.fotball utstyret blir borte når sesonger er over bestemte jeg meg for å kjøpe alt jeg trenger når jeg kommer tilbake til Norge av fotball utstyr. Gikk med en del penger.
Jeg spilte også min første kamp sist torsdag mot et lag kalt Mattawan Wildcats. 47-0 viste scoreboarden etter kampen. I vår favør.
Sist helg var vi å besøkte vertsmorens familie som bor i Auburn, Indiana. Den helgen arrangerte byen en av verdens største klassisk bilshow/auksjon. Byen var stappfull av alle mulige slags biler fra alle mulige år. Prislappene var varierte, men de dyreste bilene på auksjonen gikk for 1 million dollar. Dvs ca 5 millioner kroner. Faren til vertsmoren min stilte med sin egen bil på showet men han ville ikke selge sin.
Familien til vertsmoren var ålreite. Det var veldig mange nye folk å hilse på, men de var ålreite alle samma. Betseforeldrene til vertsmoren som bor litt utenfor besøkte vi også. De bor i en amishlandsby, så det var amishfolk overalt : P
Alltid hatt lyst til å se en ekte amish og nå kunne jeg se de ri rundt i hest og kjerre overalt. haha.
Jeg fikk også en greit fet overaskelse også. Broren til vertsmoren ga meg og den eldste vertsbroren en tidlig julegave som var helt syk digg. Billetter til kampen mellom Notre Dame Fighting Irish og Michigan Wolverines. De to beste collegelagene i landet mot hverandre. Gleder meg helt sjukt.
Jeg fikk også plukka opp timeplanen min for skolen den uka. Blir noe anna for å si det sånn. Men skal nok overleve. Men må selvfølgelig møte opp på skolen kl 6 to dager i uka for å løfte vekter med laget før skolen. Må stadig minne meg selv på at det er verdt det når man jogger ut på gressmatta hver fredag kveld.
Jeg har nå vært i Kalamazoo i litt over en uke. Inntrykket er veldig bra hittil. Huset jeg bor i er nokså fint, og rommet mitt er overraskende bra. Stor seng, egen tv, eget stereo, godt med plass og en digg, svær og myk stol.
Den første dagen fikk jeg sove lenge. Ettersom jeg hadde flydd i omtrent 24 timer, var jeg greit sliten. Men det var noe på planen allerede den første dagen. Jeg måtte på skolen for å hente amerikansk fotball utstyret mitt og for å få en legesjekk som er obligatorisk for alle som bedriver skolesport. Jeg var frisk som en fisk heldigvis. Resten av dagen kjørte Vertsfaren Andy, de 2 sønnene Zac og Izac og jeg rundt i Kalamzoo så jeg fikk sett meg litt rundt. Stor by i forhold til Hamar.
Familien er jeg kjempefornøyd med. De er koselige, kule og har mye av de samme interessene som meg. Det er Andy som er faren. En fyr som er sykt kul, veldig glad i filmer og veldig glad i sport. Han har sitt eget "nerderom" som han kaller det. Drit fett rom. Stor flatskjerm på veggen, helt syk digg sofa og masse figurer og plakater rundt om. Så er det Marcy som er moren. Ei hyggelig dame som er glad i å holde ting i orden. Så er det Izac som er den yngste sønnen på 11. En smågærn, kul gutt som aldri kan sitte rolig. Og tilslutt Zac, den ålreite, men ikke alltid så blide gutten på 17. Ingen i familien liker å lage mat,så vi spiser nesten alltid ute. 5 eller 6 dager i uka. Bra at jeg skal trene mye dette året.
De neste dagene ble brukt på å få kjøpt inn noe av det jeg trengte. Jeg kjøpte inn resten av det utstyret jeg trengte til den amerikanske fotballen og fikk kjøpt meg en ny telefon. Men lørdagen den uka skulle vi på bryllup. Kjente ikke en sjel der bortsett fra familien, men hilste da på noen folk. Men etter middagen var ferdig orket ikke vertsforeldrene mine å være der lenger, så da dro vi heller på noe mer morsomt. Den årlige ribbefesten i Kalamzoo. Bare forksjellige typer ribbe og kjøtt som kunne kjøpes overalt. Sinnsykt digg
.
Dagen etter dro vi en tur til nabostaten Indiana. Andys favoritt college amerikansk fotballag, Notre Dame Fighting Irish hadde åpen trening for publikum. Det var sykt fett å se på. En stadion som kan holde 80 000 folk og et av verdens beste college lag.
Mandag ventet noe ikke fullt så gøy. Siden amerikansk fotballsesongen nærmer seg, så er det full oppkjølring. Startet med 3 dagers camp med 3 treninger om dagen. Kjente ingen på laget da jeg kom inn i garderoben første gangen, men folk var hyggelige. Campen var hard og det var helt sykt mye løping. men det er i tillegg et veldig bra lag, så noen starter posisjon er veldig vanskelig å få, men jeg fikk faktisk plassen som kicker. Men jeg får trene vanlig som alle andre, så jeg lærer mye nytt som blir fett å ta med tilbake når jeg skal spille i Norge igjen.
Etter campen startet two-a-days. Dvs 2 treninger om dagen. Fortsatt mye løping og sånn, men jeg overlevde de dagene også. Ble kjent med en del folk på laget, og fikk i tillegg et kallenavn. "Norway". haha. Etter alle de dagene med trening ventet en scrimmage, som er en slags treningskamp. Hele laget ble delt i to, og vi spilte en kamp mot hverandre. En slags oppvisningskamp for foreldre og venner.
Nå er det søndag kveld her, og vi skal snart ut og spise middag. Vært ute på driving rangen og slått noen golfballer. I morgen venter nok en uke med treningskjør som jeg er veldig lite ladd for. Godt det er en kort sesong.
Turen til USA er den lengste turen jeg noen gang har sleti meg gjennom. Reiseruta var som følger først fly fra Oslo til København. Siden jeg reiste alene hadde jeg ikke noe annet å gjøre enn å dasse rundt å se på ting. Etter omtrent 2 timers venting der kom jeg inn på flyet fra København til Atlanta. Den flyreisa varte i 10 timer(!) Heldigvis var det et stort fly der alle hadde hver sin tv og sånn. Hjalp med å drepe litt av tida. I tillegg satt jeg ved nødutgangen og hadde mætt benplass å kose meg med. Da jeg var fremme i Atlanta, ventet enda noen timer med venting før flyet til Cincinnatti tok av. Og mens jeg ventet ca 1 time på flyplassen der, gikk endelig flyet som skulle gå til Kalamazoo. Jeg må innrømme jeg var nervøs da jeg kom fram til Kalamzoo og skulle møte familien første gang, men det gikk fort over. Da jeg kom ut for å hente bagasjen, sto 4 folk med et stort skilt hvor det sto Welcome Mats. Det var enkelt å prate med de, og det ble ingen pinlige tausheter ellerno sånn, men det var greit, for det var noe jeg virkelig hadde håpet på å unngå. Klokka var da 22.00 amerikansk tid, og vi satte oss inn i bilen og kjørte til det huset som skal bli hjem for meg de neste 10 månedene.
