Hamar representatives
Dag 1: Dette var egentlig bare en reisedag. Hawaii er jo en øy langt ute på stillehavet, så flyreisa var jo like lang som den fra Norge til USA. Først hadde jeg en times flytur fra Kalamazoo til Detroit der jeg møtte Peter som også bor i Michigan. Derfra hadde vi en 5 timers flytur til San Fransicso. Begge hadde alltid hatt lyst til å være i California og vi hadde ca 4 timer til neste fly. Derfor bestemte vi oss for å gå ut av flyplassen til gata utafor for å tråkke på ordentlig Californisk jord. Dermed har jeg og Peter nå offisielt vært i California. Siden flyplasser ikke teller ifølge noen.
Etter en lang ventetid følgte nok en 5 timers flytur til Honolulu flyplass. Da vi kom fram var klokka allerede 21.30 lokal tid, så vi hadde ikke tid til å gjøre my den dagen. Vi kom fram på hotellet ca 40 minutter etterpå der vi møtte våre kjære venner fra Hamar. Jeg, Peter og Petter kom på samme rom, sammen med en gutt fra Danmark som også heter Peter. Han viste seg å være en jævli ålreit fyr, så det var nok av underholdning på rom 938 når vi ikke hadde annet å gjøre. To rom ved siden av bodde Peder sammen med den danske vennen hans Kristoffer og to gutter fra Nederland som heter Neal og Bas. De også var noen sykt ålreite folk som jeg allerede gleder meg til å se når det blir reunion i hagen til Pedern neste sommer. I det hele besto turen av 97 utvekslingsstudenter. Av disse var det 27 nordmenn tror jeg.
Dag 2: Denne dagen skulle vi kjøre buss rundt hele øya O'ahu og se på forskjellige severdigheter. Hawaii består av en rekke øyer, hvor O'ahu er øya hvor hovedstaden Honolulu ligger. Når vi kjørte buss rundt om øya så vi masse forskjellig. Vi stoppet på surfe strender hvor bølgene er for store for at det er lov å bade der. Bare lov til å surfe. Vi kjørte også forbi noen av de fjellene som er brukt til innspilling av LOST og Jurassic Park. Etter en stund med kjøring stoppet vi på en strand der vi kunne bade, spille fotball og bare ligge i den deilige sola.
Da rundturen var ferdig kjørte vi tilbake til Honolulu sentrum. Der dro alle på Hard Rock Cafe for å spise middag. Etter det var alle fri til å gjøre hva de ville i sentrum, så lenge vi var tilbake på hotellet innen klokka 10.30. Siden jeg hadde mista kameraet mitt på flyplassen i San Fransisco, så var jeg nødt til å kjøpe meg engangskameraer. i tillegg gikk vi til Nike Town for å kjøpe oss ting. Digg sjappe med 2 etasjer. Ikke akkurat billig, men de har sjukt mye fett der.
Rom sjekk var alltid klokka 11 hver dag. Det var 5 ledere med på turen, og de fleste av disse viste seg å være helt sykt kule. Våres rom-sjekk leder heter Chris, og han er faktisk en av de kuleste voksne personene jeg noen gang har møtt. Mer kul og morsom fyr skal du lete lenge etter. Og ike bare er han kul. Han viste seg å være en Hollywood skuespiller også. Har du sett The Bodyguard med Kevin Costner? Der spiller Chris sjaføren til Whitney Houston, som faktisk er en ganske stor rolle i filmen. Han kjører ikke bare rundt i bil, men har en ganske stor rolle. Ellers har han vært med i Fresh Prince of Bel Air, Akkutten, JAG, Steve og bestevenner hans er Cuba Gooding Jr. Han fortalte også en historie om den dagen han var på en bensinstasjon i LA, hvor han greide å søle bensin utover hele bilen bak seg på uhell. Sjaføren av denne bilen viste seg jo å være ingen andre enn Brad Pitt noe som ikke gjorde saken bedre. Chris gikk rett bort å prøvde å tørke bensinen av med papir (!) men greier på en eller anna måte å falle bakover, slå hodet i sin egen bildør og ende opp på sykehus. Trodde faktisk ikke sånne ting kunne hende i virkeligheten.
ChrisDag 3: En gåtur opp på en utdødd vulkan er hva som ventet oss denne dagen. Diamond Head er en av de toppene på O'ahu med best utsikt over hele øya. Fjellet viste seg å være meget populært, for det var faktisk kø for å komme til toppen. På toppen var utsikten meget god, og man kunne se utover hele sentrum Honolulu og masse mer. Når vi kom ned dro vi tilbake til hotellet for å skifte til badetøy. Det neste vi skulle gjøre var nemlig å surfe. Dett gleda jeg meg veldig til. Jeg har alltid hatt lyst til å prøve å surfe. Vi fikk først en liten gjennomgang av en surfer med grunnleggende teknikker, før 97 ungdom løp ut i vannet med hver sitt surfebrett. Og surfing var drit fett. Jeg elska det. Og jeg var faktisk bedre enn det jeg trodde jeg skulle være også. Greide etterhvert å ta 180 oppå brettet. Da ble jeg rett og slett impregnert over meg selv. Men mye fall ble det også.
Senere den kvelden dro vi til en park ved stranda og spiste mat og spilte fotball og sånn. Da mørket senka seg var det først å stå å se på det svære fyrverkeriet som dekka himmelen, før vi kunne gå å gjøre som vi ville i sentrum.
Dag 4: Nå var det tid for å besøke Pearl Harbor. Vi tok buss in til havnen som fortsatt er en aktiv base for den amerikanske marinen. Der tok vi en liten ferge ut til minnesmerket til USS Arizona som ble senket under Pearl Harbor angrepet. Det er såppas grunt i havnen der, så deler av skipet går over overflaten. Over 1000 menn døde på USS Arizona i 1941, og alle de døde kroppene er fortsatt inne i forliset til skipet. Olje lekker fortsatt utav skipet også.
Som vanlig har vi en morgenaktivitet og en kveldsaktivitet. Derfor har vi fri til å gjøre hva vi vil mye av dagen. Etter Pearl Harbor dro vi ned til stranda for å surfe litt igjen og chille på stranda. Da det nærma seg kvelden møttes hele gruppa på hotellet for å ta buss til et svært kjøpesenter litt utafor byen. Der spiste vi mat på BubbaGump Shrimp Corp. som dere sikkert kjenner igjen fra filmen Forrest Gump. Jeg fikk også endelig kjøpt den etterlengtede Boston Celtics trøya som jeg har jakta på lenge. I tillegg fikk vi 50% av på alle basketball trøyer siden vi var norske. Digg!
Dag 5: Great Waikiki Race var dagens morgenaktivitet. Hvis noen av dere har sett The Amazing Race, så var det noe av samma greia, bare i en meget mindre skala. Hvert rom var ett lag, og vi fikk forskjellige ting vi måtte gjøre rundt hele Waikiki området. Og jeg kan bare si at det ikke er lite. I perioder måtte vi løpe 25 minutter uten stopp for å komme oss til neste oppgave. Men litt trim har jo alle godt av. Rom 938, eller Stop938 som var lagnavnet våres gikk jo selvfølgelig etter seieren. Det var meget jevnt i deler av løpet, men Stop938 mistet desverre mye tid da vi ikke greide å finne oss frem i dyrehagen. Dette endte selvfølgelig opp med at erkerival Rom 936, altså Peder, Kristoffer, Bas og Neal stakk av med førsteplassen. Vi måtte nøye oss med en andreplass. Men all ære til White House Potential som rom 936 kalte seg. Dere var ett bedre lag. Men neste gang...
Nok en gang dro vi ned på stranda for å surfe, men vi tok oss også litt tid til å gå rundt i byen denne gangen. Kjøpe litt ting og mat til hotellrommet. På kvelden skulle vi på noe som heter Luau. Detter et typisk Hula party hvor drit fine damer står på scena å danser hula i gress skjørt og kokkosnøtt bh'er. I tillegg fikk alle jentene og guttene hver sin hula dansetime på scena forran hundrehvis av andre random tilskuere. Men det var faktisk morsomt. Men det kuleste var egentlig bussturen på vei hjem. Vi hadde nok verdens kuleste guide med oss den dagen som gjorde bussturen til den sykeste bussturen jeg noe ngang har vært på. Og det vet jeg at jeg ikke er alene om.
Dag 6: Vi sto opp klokka 7.15 som vanlig for å spise frokost. Men som alle de andre dagene så var det forskjellige grunner (Peter Stengel) som gjorde at vi aldri fikk mer enn 5 minutter til å kaste i oss maten før det var avreise. Selvom vi etter planen skal ha 45 minutter til dette. I dag var dykking på skjemaet. Vi tok minibuss til et fredet lagune der alle mulige fargerike fisker og sjøskilpadder lever og svømmer rundt. Dete var ganske morsomt faktisk. Jeg var heldig nok til å se 2 havskilpadder som jeg var nære nok til å ta på. Men det gjorde jeg ikke av en eller anna grunn. Men morro var det. Jeg, Neal og danske Peter bestemte oss for å ta en siste dykketur ca 30 minutter før vi skulle tilbake til hotellet. Men vi greide selvfølgelig å komme midt i en sterk strøm uti vannet, så vi greide rett og slett ikke å komme oss inn. Ble nesten som ett skritt forover og 3 bakover. Ble faktisk litt rdd en periode, for alle hadde advart oss om å ikke gå for langt ut. Men vi greide etterhvert å komme oss ut av strømmen p komme oss i land uten at noe skjedde med noen. Men da var vi jo selvfølgelig altfor sene, så hele bussen satt å venta på oss. Men det var fortsatt verdt det, for vi fikk se Havskilpadde, i motsetning til de andre.
På kvelden spiste vi på en resturant som der vi var resten av kvelden og hadde det koselig. karaoke og alt.
Dag 7: Morgenaktiviteten var en kjedelig båttur ut på havet der vi skulle se hval. Men selvfølgelig så vi ingen hvaler på turen våres, så det ble egentlig bare sitting og venting. Men store bølger gjorde turen litt morsomere. Denne dagen hadde vi fri omtrent hele dagen. Det gikk selvølgelig til surfing, strand og sentrum gåing. Når vi stakk til Ihop (International House of Pancakes) bestemte Stai, Peter og danke Peter seg for å melde seg på pannekake spise konkuranse. Jeg hadde gleda meg hele dagen til å spise Chocolate Chip Pancakes der hele dagen, så jeg gadd ikke spise hundrevis av kjedelige vanlige pannekaker. Konkurentene var da mine tre komrader, pluss to til. Han ene voksne karen som var med vant vel egentlig ganske greit over alle de andre med 11 eller 12 spiste pannekaker på 5 minutter. Nærmeste var vel Stai med 5 eller 6 pannekaker.
På kvelden ventet avskjedfesten på Planet Hollywood. Dette var middag og dans hele kvelden og det var sinnsykt morsomt. I tillegg fik alle rommene den første dagen en oppgave om å lage en sang om Hawaii som da skulle fremføres denne kvelden. Det greide rom 938 og 936 uten problemer selvfølgelig. Men siden en avde andre gruppene hadde bestemt seg for å lage melodi og spille gitar til sangen sin, så var det vel ingen tvil om hvem som hadde den beste sangen. Men vi hadde da hvertfall en sang. Sånn nogenlunde ihvertfall.
Da vi kom tilbake til hotellet var det ingen som hadde tenkt til å sove. Peder, Kristoffer og Bas måtte dra klokka 04.45 fra hotellet for å rekke flyet sitt, så vi var oppe hele natta med de så vi kunne si hadet og sånn. Triste greier egentlig når folk begynte å dra. Etter en så syk uke, så var det kjedelig å si hadet.
Dag 8: Jeg, Peter, Stai, Neal og danske Peter hadde heldigvis fly som ikke gikk før kvelden denne dagen, så vi fikk hele dagen i Hawaii. Denne dagen brukte vi på å surfe en siste gang, siste innhandlinga og litt gåing i sentrum. Flyet til meg og Peter gikk klokka 22.40 fra Hawaii. De fleste vi hadde blitt kjent med på turen hadde flytid sånn nogenlunde smame tid som oss, så vi var en stor gjeng som satt sammen på flyplassen. Men da klokka nærma seg boarding måtte vi si hadet til alle de nye vennene og veninnene vi hadde fått på turen. En reunion i Hamar til sommern er allerede planlagt, og det var stor interesse blandt mange, selvom det da må bli en tur ut av landet for mange. Vi tok en siste kikk på Hawaii før vi entret flyet som skulle bli den skumleset flyturen i mitt 18 år lange liv.
Flypiloten sa i starten at det var litt røft vær over til fastlandet, men jeg tenkte egentlig ikke over det. Ikek før verdens største turbulens bestemte seg for å slå til. Flyet rista så hardt at jeg helt seriøst trodde vi skulle styrte i noen perioder. Var faktisk litt redd. Den verste turbulensen varte ikke altfor lenge, men turbulens var det hele turen. De kunne ikke engang komme å servere drikke en eneste gang pga all turbulensen. Men vi kom overlevende fra det.
Da jeg landet i Kalamazoo ventet det kulde og regn, noe som var en sterk nedtur. Det første som skjedde var at jeg gikk rett inn på facebook der jeg hadde omtrent 100 notifications om bilder som var lagt ut fra Hawaii turen. Men det var artig å se på dem.
Men jeg vil bare si takk for en helt syk tur til alle dere som var med. En av de feteste ukene jeg har hatt i mitt liv. Og det vet jeg garantert at jeg ikke er alene om.
Så "Hang Loose" som alle på Hawaii sier ; )
