Den første uka

Jeg har nå vært i Kalamazoo i litt over en uke. Inntrykket er veldig bra hittil. Huset jeg bor i er nokså fint, og rommet mitt er overraskende bra. Stor seng, egen tv, eget stereo, godt med plass og en digg, svær og myk stol.
Den første dagen fikk jeg sove lenge. Ettersom jeg hadde flydd i omtrent 24 timer, var jeg greit sliten. Men det var noe på planen allerede den første dagen. Jeg måtte på skolen for å hente amerikansk fotball utstyret mitt og for å få en legesjekk som er obligatorisk for alle som bedriver skolesport. Jeg var frisk som en fisk heldigvis. Resten av dagen kjørte Vertsfaren Andy, de 2 sønnene Zac og Izac og jeg rundt i Kalamzoo så jeg fikk sett meg litt rundt. Stor by i forhold til Hamar.

Familien er jeg kjempefornøyd med. De er koselige, kule og har mye av de samme interessene som meg. Det er Andy som er faren. En fyr som er sykt kul, veldig glad i filmer og veldig glad i sport. Han har sitt eget "nerderom" som han kaller det. Drit fett rom. Stor flatskjerm på veggen, helt syk digg sofa og masse figurer og plakater rundt om. Så er det Marcy som er moren. Ei hyggelig dame som er glad i å holde ting i orden. Så er det Izac som er den yngste sønnen på 11. En smågærn, kul gutt som aldri kan sitte rolig. Og tilslutt Zac, den ålreite, men ikke alltid så blide gutten på 17. Ingen i familien liker å lage mat,så vi spiser nesten alltid ute. 5 eller 6 dager i uka. Bra at jeg skal trene mye dette året.





De neste dagene ble brukt på å få kjøpt inn noe av det jeg trengte. Jeg kjøpte inn resten av det utstyret jeg trengte til den amerikanske fotballen og fikk kjøpt meg en ny telefon. Men lørdagen den uka skulle vi på bryllup. Kjente ikke en sjel der bortsett fra familien, men hilste da på noen folk. Men etter middagen var ferdig orket ikke vertsforeldrene mine å være der lenger, så da dro vi heller på noe mer morsomt. Den årlige ribbefesten i Kalamzoo. Bare forksjellige typer ribbe og kjøtt som kunne kjøpes overalt. Sinnsykt digg.


Dagen etter dro vi en tur til nabostaten Indiana. Andys favoritt college amerikansk fotballag, Notre Dame Fighting Irish hadde åpen trening for publikum. Det var sykt fett å se på. En stadion som kan holde 80 000 folk og et av verdens beste college lag.




Mandag ventet noe ikke fullt så gøy. Siden amerikansk fotballsesongen nærmer seg, så er det full oppkjølring. Startet med 3 dagers camp med 3 treninger om dagen. Kjente ingen på laget da jeg kom inn i garderoben første gangen, men folk var hyggelige. Campen var hard og det var helt sykt mye løping. men det er i tillegg et veldig bra lag, så noen starter posisjon er veldig vanskelig å få, men jeg fikk faktisk plassen som kicker. Men jeg får trene vanlig som alle andre, så jeg lærer mye nytt som blir fett å ta med tilbake når jeg skal spille i Norge igjen.

Etter campen startet two-a-days. Dvs 2 treninger om dagen. Fortsatt mye løping og sånn, men jeg overlevde de dagene også. Ble kjent med en del folk på laget, og fikk i tillegg et kallenavn. "Norway". haha. Etter alle de dagene med trening ventet en scrimmage, som er en slags treningskamp. Hele laget ble delt i to, og vi spilte en kamp mot hverandre. En slags oppvisningskamp for foreldre og venner.

Nå er det søndag kveld her, og vi skal snart ut og spise middag. Vært ute på driving rangen og slått noen golfballer. I morgen venter nok en uke med treningskjør som jeg er veldig lite ladd for. Godt det er en kort sesong.