Må bare starte med å si at Colts kampen var helt sjukt fett! Er nå riktignok ikke noen Colts fan, men bare det å få muligheten til å se en pro kamp var fett. En helt ny stadion, 70 000 folk og et hjemmelag som knuser et bortelag som ifølge media har den beste defencen i ligaen la ikke demper på stemninga. Kampen var i Indianapolis som er ca 3-4 timer fra Kalamazoo.
Sist uke var det Homecoming uke her på skolen. Det er en uke hvor alle eleven kler seg ut hver dag for å vise "school spirit". Det er forkjellige temaer hver dag som f. eks pysjamas dag og pen beklednings dag osv. Ganske kul greie egentlig. På fredagen kledde alle seg i maroon (rødaktig farge) og hvit som er fargene til skolen. Alle 2000 elevene samlet seg i gymsalen på slutten av skoledagen på noe kalt "Pep rally" hvor det er den årlige tautrekkings kampen mellom alle trinnene. I tillegg er det presentering av de nominerte til Homecoming King og Queen pluss presentering av sportslagene på skolen. På kvelden kom mesteparten av skolen for å se football kampen mellom oss og Portage Northern. Tribunene var stappfulle og folk hadde kledd seg ut og farga seg maroon og hvit over hele kroppen. Noe anna en hva jeg er vant med hvertfall. Desverre tapte vi kampen og ødela sjansene våres for sluttpill.
Forrige helg dro jeg, Josh, Joey og Wade til et sted kalt Airways som er en resturant/bowling/gokart/lasertag/radiobil/minigolf sted. Ganske kult sted og billig i tillegg. Kan ikke forestille meg hvor mye det ville kosta i Norge. Vi var der mesteparten av kvelden, før vi bare kjørte rundt i Kalamazoo så jeg kunne lære meg hvor steder var. Man må nyte mesteparten av helgene her, for her er det ikke mye tid til morro i uke dagene. Mye lekser og trening tar det meste. Men det positive er at helgene føles dobbelt så gode.
Vil bare nevne at man fortsatt kan gå med shorts og t-skjorte her, til alle dere i varme Norge. Have fun
jaaaa, nå begynner kulda å komme her også. Det er fortsatt mulig å gå ute med shorts, men merker at buksene skal ut av skapet snart. Men regner med at jeg ikke skal klage for dere som fortsatt er i Norge.
Ikke mye har skjedd siden sist. Har vært i Auburn, Indiana nok en gang, og besøkt familien til Marcy (vertsmor). I Auburn var det den årlige ett eller anna som ligna på Hamar mart'n. Men jeg begynner å merke at det ikke er like gøy å løpe rundt å kjøre polske lavbudjetts karuseller som det var da jeg var mindre. Så det ble mer å se på Izac (yngste vertsbror) løpe rundt å ha det gøy. Men maten var sykt digg, det kan jeg si :) Så var en helt ålreit tur. Familien jeg bor hos har bodd i Indiana hele sitt liv, men måtte flytte til Kalamazoo pga ny jobb. Men de mener fortsatt eter 8 år at Indiana fortsatt er hjemmet deres. Derfor liker de å dra ned dit ofte.
I am.fotballen er vi nå 3-3. Dvs 3 seiere og 3 tap. Vi er nødt til å vinne 6 kamper for å komme til playoffs, og jeg tror det er noe vi kan greie. Men det betyr at vi må vinne de tre siste kampene som venter. Sist kamp vi spilte var mot et meget rivaliserende lag, som mitt lag ikke har vunnet mot på mange år. Vi møtte Battle Creek Central High, og de har en runningback som faktisk skal spille for Michigan State neste år. Dvs han er sykt god, for Michigan State er et college lag som spiller blandt de beste. Han var like gammel som meg, men var så diger og rask at det er vanskelig å forklare. Men vi vant faktisk. Etter trippel overtime, greide vi å hale i land seieren 59-58.
Men som sagt så er am.fotball sesongen over. Og soccer sesongen er nå også snart over, så jeg fikk ikke spilt noe av det. Men sånn det ser ut nå, så ksal jeg kanskje spille hockey på skolelaget her. Høres kanskje sykt ut, men laget her suger såppas at så lenge man kan gå på skøyter og har et lite snev av kølleteknikk, så skal det gå bra. Har lyst til å holde meg i for resten av oppholdet, og siden lacrosse (noe jeg kanskje skal spille) er på våren, så må jeg ha noe anna å gjøre.
Vel, det var alt jeg hadde å si nå. Men neste helg....NFL kamp!! :D:D Indianapolis Colts vs Baltimore Ravens!
snaks
sorry, men jeg er utrolig dårlig til å oppdatere denna bloggen, men får da ta meg tid til å skrive litt igjen da
Detta var den tredje uka for meg på amerikansk skole, og jeg må si det er nokså annerledes fra den norske skolen. Regler og alt sånn er mye strengere her i forhold til katta. F.eks
-Alle må gå med skole ID synlig rundt halsen til enhver tid
-Ingen friminutt bortsett fra de 4 minuttene mellom hver klasse og lunsjen
-Alle på hele skolen har time samtidig
-Du må ha underskrift fra læreren for å oppholde deg i gangene under timer
-En del mer med lekser
Men lunsjen er digg. Her går det i Pizza og cheeseburger hver dag på skolen. Jadaaaa
Am. fotballen går da nokså bra. Har nå 2 seiere og 1 tap. Spiller den 4 kampen i morra, mot Harper Creek.
Sist helg så jeg min første college kamp noensinne. Kampen var mellom Notre Dame Fighting Irish og Michigan Wolverines. Det var helt sykt. 80 000 folk, stappfult og masse liv. Før kampen var det noe som kalles tailgate. Det er masse fans som samles utafor stadion for å grille, drekke og ha det artig. Telt og biler med grill overalt. Fet opplevelse.
Fant også ut at jeg skal på en NFL kamp den 12. oktober. Indianapolis Colts mot Baltimore Ravens. Gleder meg helt sykt! Blir nok enda råere, siden Colts har en helt ny stadion.
Akkurat kommet hjem fra trening nå. Neste som venter ikveld er å se på vertsfaren spille bedriftsfotball (soccer) for jobben sin. Etter å ha sett det ikke fullt så høye nivået det er på fotball spillerene på min alder her, skal nok bedriftsfotball bli underholdning tror jeg.
To nye uker med trening, trening og trening. Er seriøst helt sjukt mye. Treningene varer opptil 4 timer siden det er så mye som skal gjennomgås. Det er også sinnsykt varmt. Det har vært 25 til 30 celcius hver dag siden jeg kom, bortsett fra tre av dem. Å trene i sånn varme er ikke digg. Men jeg har heldigvis også en del fritid ettersom skolen ikke starter før 2 september. Når jeg kommer hjem sitter jeg enten foran tv'en, ellers så er jeg ute i hagen og kaster litt fotball, sparker litt fotball, kaster baseball eller spiller basket. Men når foreldrene kommer hjem er det ut og spise middag og kanskje en tur på Walmart ellerno. Walmart er fete greier og jeg digger å være der. Hadde aldri trodd jeg skulle si det om en butikk før men. Ved siden av Walmart har jeg også fått en annen yndlingsbutikk. MC Sports. Umulig å gå inn uten å kjøpe noe. Am.fotball utstyr selges ikke i Norge, så jeg må bestiulle det fra Danmark eller fra statene. Men her har de det overalt. Alt mulig gear og underarmour og alt. Orker ikke å tenke over hvor mye penger jeg har brukt der allerede. Siden mye av am.fotball utstyret blir borte når sesonger er over bestemte jeg meg for å kjøpe alt jeg trenger når jeg kommer tilbake til Norge av fotball utstyr. Gikk med en del penger.
Jeg spilte også min første kamp sist torsdag mot et lag kalt Mattawan Wildcats. 47-0 viste scoreboarden etter kampen. I vår favør.
Sist helg var vi å besøkte vertsmorens familie som bor i Auburn, Indiana. Den helgen arrangerte byen en av verdens største klassisk bilshow/auksjon. Byen var stappfull av alle mulige slags biler fra alle mulige år. Prislappene var varierte, men de dyreste bilene på auksjonen gikk for 1 million dollar. Dvs ca 5 millioner kroner. Faren til vertsmoren min stilte med sin egen bil på showet men han ville ikke selge sin.
Familien til vertsmoren var ålreite. Det var veldig mange nye folk å hilse på, men de var ålreite alle samma. Betseforeldrene til vertsmoren som bor litt utenfor besøkte vi også. De bor i en amishlandsby, så det var amishfolk overalt : P
Alltid hatt lyst til å se en ekte amish og nå kunne jeg se de ri rundt i hest og kjerre overalt. haha.
Jeg fikk også en greit fet overaskelse også. Broren til vertsmoren ga meg og den eldste vertsbroren en tidlig julegave som var helt syk digg. Billetter til kampen mellom Notre Dame Fighting Irish og Michigan Wolverines. De to beste collegelagene i landet mot hverandre. Gleder meg helt sjukt.
Jeg fikk også plukka opp timeplanen min for skolen den uka. Blir noe anna for å si det sånn. Men skal nok overleve. Men må selvfølgelig møte opp på skolen kl 6 to dager i uka for å løfte vekter med laget før skolen. Må stadig minne meg selv på at det er verdt det når man jogger ut på gressmatta hver fredag kveld.
Jeg har nå vært i Kalamazoo i litt over en uke. Inntrykket er veldig bra hittil. Huset jeg bor i er nokså fint, og rommet mitt er overraskende bra. Stor seng, egen tv, eget stereo, godt med plass og en digg, svær og myk stol.
Den første dagen fikk jeg sove lenge. Ettersom jeg hadde flydd i omtrent 24 timer, var jeg greit sliten. Men det var noe på planen allerede den første dagen. Jeg måtte på skolen for å hente amerikansk fotball utstyret mitt og for å få en legesjekk som er obligatorisk for alle som bedriver skolesport. Jeg var frisk som en fisk heldigvis. Resten av dagen kjørte Vertsfaren Andy, de 2 sønnene Zac og Izac og jeg rundt i Kalamzoo så jeg fikk sett meg litt rundt. Stor by i forhold til Hamar.
Familien er jeg kjempefornøyd med. De er koselige, kule og har mye av de samme interessene som meg. Det er Andy som er faren. En fyr som er sykt kul, veldig glad i filmer og veldig glad i sport. Han har sitt eget "nerderom" som han kaller det. Drit fett rom. Stor flatskjerm på veggen, helt syk digg sofa og masse figurer og plakater rundt om. Så er det Marcy som er moren. Ei hyggelig dame som er glad i å holde ting i orden. Så er det Izac som er den yngste sønnen på 11. En smågærn, kul gutt som aldri kan sitte rolig. Og tilslutt Zac, den ålreite, men ikke alltid så blide gutten på 17. Ingen i familien liker å lage mat,så vi spiser nesten alltid ute. 5 eller 6 dager i uka. Bra at jeg skal trene mye dette året.
De neste dagene ble brukt på å få kjøpt inn noe av det jeg trengte. Jeg kjøpte inn resten av det utstyret jeg trengte til den amerikanske fotballen og fikk kjøpt meg en ny telefon. Men lørdagen den uka skulle vi på bryllup. Kjente ikke en sjel der bortsett fra familien, men hilste da på noen folk. Men etter middagen var ferdig orket ikke vertsforeldrene mine å være der lenger, så da dro vi heller på noe mer morsomt. Den årlige ribbefesten i Kalamzoo. Bare forksjellige typer ribbe og kjøtt som kunne kjøpes overalt. Sinnsykt digg
.
Dagen etter dro vi en tur til nabostaten Indiana. Andys favoritt college amerikansk fotballag, Notre Dame Fighting Irish hadde åpen trening for publikum. Det var sykt fett å se på. En stadion som kan holde 80 000 folk og et av verdens beste college lag.
Mandag ventet noe ikke fullt så gøy. Siden amerikansk fotballsesongen nærmer seg, så er det full oppkjølring. Startet med 3 dagers camp med 3 treninger om dagen. Kjente ingen på laget da jeg kom inn i garderoben første gangen, men folk var hyggelige. Campen var hard og det var helt sykt mye løping. men det er i tillegg et veldig bra lag, så noen starter posisjon er veldig vanskelig å få, men jeg fikk faktisk plassen som kicker. Men jeg får trene vanlig som alle andre, så jeg lærer mye nytt som blir fett å ta med tilbake når jeg skal spille i Norge igjen.
Etter campen startet two-a-days. Dvs 2 treninger om dagen. Fortsatt mye løping og sånn, men jeg overlevde de dagene også. Ble kjent med en del folk på laget, og fikk i tillegg et kallenavn. "Norway". haha. Etter alle de dagene med trening ventet en scrimmage, som er en slags treningskamp. Hele laget ble delt i to, og vi spilte en kamp mot hverandre. En slags oppvisningskamp for foreldre og venner.
Nå er det søndag kveld her, og vi skal snart ut og spise middag. Vært ute på driving rangen og slått noen golfballer. I morgen venter nok en uke med treningskjør som jeg er veldig lite ladd for. Godt det er en kort sesong.
Turen til USA er den lengste turen jeg noen gang har sleti meg gjennom. Reiseruta var som følger først fly fra Oslo til København. Siden jeg reiste alene hadde jeg ikke noe annet å gjøre enn å dasse rundt å se på ting. Etter omtrent 2 timers venting der kom jeg inn på flyet fra København til Atlanta. Den flyreisa varte i 10 timer(!) Heldigvis var det et stort fly der alle hadde hver sin tv og sånn. Hjalp med å drepe litt av tida. I tillegg satt jeg ved nødutgangen og hadde mætt benplass å kose meg med. Da jeg var fremme i Atlanta, ventet enda noen timer med venting før flyet til Cincinnatti tok av. Og mens jeg ventet ca 1 time på flyplassen der, gikk endelig flyet som skulle gå til Kalamazoo. Jeg må innrømme jeg var nervøs da jeg kom fram til Kalamzoo og skulle møte familien første gang, men det gikk fort over. Da jeg kom ut for å hente bagasjen, sto 4 folk med et stort skilt hvor det sto Welcome Mats. Det var enkelt å prate med de, og det ble ingen pinlige tausheter ellerno sånn, men det var greit, for det var noe jeg virkelig hadde håpet på å unngå. Klokka var da 22.00 amerikansk tid, og vi satte oss inn i bilen og kjørte til det huset som skal bli hjem for meg de neste 10 månedene.
